Rootsfestivalen
i Brønnøysund
14.-17. juli 2010
Rootsfestivalen i Brønnøysund arrangeres av Kulturcompagniet
Procol Harum viste at de fortsatt kan. Under konserten på Tørrfiskbrygga fredag viste Procol Harum hvorfor de er en av grunnleggerne av den progressive rocken. Konserten hadde mange magiske øyeblikk, og det var mange godt voksne som gikk ut av lokalet med et smil om munnen og med stjerner i blikket.
Det var hele 18 måneder siden Procol Harum sist stor på scenen da de inntok scenen på Tørrfiskbrygga. Gary Brooker var nervøs foran konserten, men det hadde han ingen grunn til. Procol Harum viste hvorfor de er et av de store bandene på rockehimmelen. Flott lyd, fin dynamikk i lydbildet - fra helt nedpå til kaskader av lyd i et bredt og vakkert lydbilde.
Stemmen i bandet
Gary Brooker var i storform. Selv om det kun er han som er igjen av det originale Procol Harum, er det Gary Brooker som er stemmen i bandet. Og den hadde han klart å ta vare på til tross for sine 64 år. Han går fortsatt høyt opp i registeret når han har behov for det.
Eminente musikere
Også de andre musikerne briljerte med sitt spill, Geoff Whitehorn viste hvilken eminent gitarist han er. Han stod med et smil om munnen under hele konserten, så det var tydelig at han var spillesugen etter 18 måneder stillstand. Josh Phillips hadde overtatt orgelet etter Matthew Fisher, og kom godt fra oppgaven. Det samme gjorde Geoff Dunn på trommer og Matthew Pegg på bass. Sistnevnte er sønn av Dave Pegg som er bassist i Fairport Convention som besøkte Rootsfestivalen i 2006.
Få hiter
De som kom for å høre hele hitparaden til Procol Harum, ble kanskje litt skuffet ettersom bare to av bandets store hiter ble framført. Homburg var låt nr. tre ut, og som ekstranummer begynte Procol Harum å spille Bob Marley's No Woman No Cry. Publikum sang villig med og plutselig slo Gary Brooker over i A Whiter Shade of Pale. Da kokte det i salen. Uansett manglende hitlåter, var konserten av de store i Rootsfestivalens historie. Mange godt voksne publikummere hadde møtt opp for å mimre til musikken av et av sine favorittband fra ungdommen. Og det var mange lykkelige mennesker som gikk ut i sommernatta etter konserten.






